Utsalgssteder

I 1983 kom to gründere til Breivik. Det var ekteparet Torill og Olav Lundal. Hun var født og oppvokst på Mølnhågen i Breivik, datter til Sandra og Einar Testad. Han kom fra Tysvær nær Haugesund, fra en familie med lange tradisjoner i kjøttforedling. Olav var en av seks brødre som drev i samme bransje, og da han flyttet nordover var han en av tre brødre som drev bedriften Brødr. Lundal, Tysvær. Her hadde de i mange år tatt imot hele reinslakt fra reineiere i Salten, transportert vinterstid i lastebil, formidlet av firma Furebotten i Saltdal. En av forretningsideene bak flyttingen nordover var nedskjæring av reinslakt nærmere slakteriet og videre transport av halvfabrikata til Tysvær.

Torill og Olav hadde også en visjon om produksjon og salg av spesielle «hjemmelagede» kjøttprodukter i lokalmarkedet. Her forelå det ingen markedsanalyse, men en sterk tro på at Olavs bransjeerfaring og kompetanse ville borge for den toppkvalitet som markedet ville etterspørre.

Markedssituasjonen var i korthet den, at de gode gamle slakterbutikkene var en saga blott. Men der var 2 meget velrenommerte og godt innarbeidede kjøttvarebedrifter i full aktivitet, en i Bodø og en på Fauske. De opererte både i detalj- og engrosmarkedet. På leverandørsiden var landbrukssamvirkets Nord-Norges Salgslag med slakteri i Bodø en grei forbindelse. På denne bakgrunn må det vel sies at Torill og Olav ga seg inn på en risikabel livsveg da de i 1983 etablerte Lundal Nord A/S i Breivik og bygde den lille fabrikken i Mølndalen, der Skjerstad kommune hadde stilt tomt til disposisjon.

De brakte med seg en barneflokk på 4, alle i skolepliktig alder. Det var Tanja, Jo Edvin, Håvard og Vegar. Senere kom Tor Olav og Sondre. Alle barna har arbeidet i bedriften som ble offisielt åpnet 27. januar 1984. Olav var da alene i produksjonen, mens Torill var sjåfør og selger. Mor Sandra tok sin tørn som barnevakt når behovet meldte seg, så dette var en familiebedrift i ordets rette betydning. Etter 4-5 år måtte de øke kapasiteten med arbeidskraft fra bygda, og her nevner vi Laila Hansen, Monica Johansen og Rune Johnsen som gode og pålitelige medarbeidere.

Under planleggingen av bedriften ble det klart for Olav Lundal at vannkvaliteten i Breivik kunne bli et problem med de strenge krav som stilles til den produksjonen han hadde i tankene. Her kom Skjerstad kommune med en hjelpende hånd, og under Ole Kristian Olsens ledelse ble det installert et vannrenseanlegg i fabrikken.

Olav la opp til fullt utvalg helt fra starten. Han kunne tilby bl.a. karbonader (som er en bestselger den dag i dag!), kjøtt-kaker, flere sorter pølser, lammerull, pinnekjøtt, fenalår etc. I tillegg tok han opp nedskjæring av reinslakt som ble videresendt til Brødr. Lundal i Tysvær. Denne virksomheten opphørte etter 4 sesonger fordi rein- og sauslaktingen falt omtrent samtidig på høsten og truet med å sprenge kapasiteten i Mølndalen. Lundal Nord måtte konsentrere seg om produkter som slo an i lokalmarkedet.

Salgssjåfør Torill fikk nok merke en del skepsis og motstand i dagligvarehandelen i distriktet. Men forbrukerne tok imot det nye tilbudet med begeistring. Lundal Nord viste frem sine produkter i en fristende ferskvaredisk som vakte oppmerksomhet og tiltrakk kunder både fra Bodø og hele Salten. Kundene fikk komme helt innpå selve produksjonen, og detaljsalget over disk gikk strykende. Denne nærheten og den tiltalende eksponeringen av produktene var suksessfaktorer som ga den unge bedriften en plass i markedet. Men aller viktigst var det kvalitetsstemplet som Lundal- produktene sikret seg fra første dag. Her leveres det kun kjøttmat fra nordnorsk slakt, uten tilsetting av noe slag, og produsert så nær «hjemmelaget» som det er mulig å komme for en industribedrift.

Etter hvert som Lundal- produktene erobret en plass også i engrosmarkedet måtte detaljsalget i Breivik trappes ned. Etter 15 år med salg over disk og lørdagsåpent for en stadig større kundekrets var pionertiden over, og kundene kan nå finne sin Lundalbacon og andre produkter i sin lokale dagligvarebutikk. Det forberedes nå et nytt opplegg for detaljsalg, slik at forbrukerne igjen kan ta turen til Breivik for å handle inn sine favoritter i det store utvalget av ferske, nordnorske kjøttvarer.

Lundal Nord er nå manøvrert inn i smulere farvann. Bedriftens daglige leder er sønnen Jo Edvin. Vegard arbeider i produksjonen og styrer økonomien, og Tor Olav har trådt inn som fast deltaker fra i år. Olav er selv styreformann i selskapet.

Torill og Olav har med støtte fra barna og de andre medarbeiderne opparbeidet Lundal Nord til en årsomsetning på ca. 11 mill. kr. År om annet selges det ca. 60 tonn karbonader og kjøttkaker, 12 tonn pinnekjøtt, 6 tonn fenalår, 6 tonn lammerull og 10 tonn lammeslagside med innslag for hjemmeproduksjon av kjøttrull. Diverse typer pølse må også nevnes, spesielt Åkrafjord- pølsa som har vært produsert av 5 generasjoner Lundal, og som nu lanseres som Breivik-pølsa.

Breivik var tidligere en av de største jordbruksbygdene i Skjerstad og har også hatt sin storhetstid som senter for jektefart. Nu er jordbruket sterkt redusert, og bygda har mistet skole, postkontor og nærbutikk. Men nye næringsveger har skapt aktivitet og optimisme, og familien Lundal har bidratt vesentlig til at Breivik i Salten igjen er «satt på kartet».

- Hentet fra Årbok for Skjerstad 2007 -